Da ble det kinodate på Joachim og meg i går kveld også. Rett etter jeg hadde stengt på jobben, dro jeg rett hjem og hoppet inn i bilen til Joachim for å rekke Thor klokken 21.00.

Som den forrige filmen jeg skrev om, så hadde jeg ingen store forventninger for meg selv. Faktisk så hadde jeg gjort det motsatte. Jeg visste at dette var en historie om lynguden Thor fra Norønn Mytologi, men jeg var også veldig sikker på at denne filmen kom til å bli “amerikanisert”. Og ja, jeg hadde rett.

Denne filmen tar ikke for seg en historie som vi har hørt om før i den Norønne Mytologien, men den har faktisk ganske mange elementer som stemmer med historiene. I filmen ser vi jotner, Aasgard, Jotunheim, Tønsberg, Loke, Odin, Heimdall og Frost Giants. Men samtidig får vi en historie om Thor når han blir kastet ut av Aasgard og ender opp i New Mexico.

Jeg liker balansen mellom det “overnaturlige”  flotte Aasgard og det slitte landskapet i New Mexico. Filmen har en del humor, samtidig som den er veldig spennende. Denne historien hadde heller ingen klisjé avslutning.

Alt i alt, så var dette en underholdene film, selv om jeg mener man kunne laget en film om Norrøn Mytologi hvor handlingen kun konsentrete seg om sagaene og historiene. Denne filmen får en god 4 av meg :)

I går dro Joachim og jeg på kino for å se Pirates of the Caribbean: On Stranger Tides.

Jeg har egentlig ikke hatt noen store forventninger til denne filmen, og godt var det. Jeg må si jeg ble ikke veldig imponert, selv om filmen ikke var dårlig på noen som helst måte. Den var faktisk veldig underholdene, og hadde mye humor. Men det som kanskje manglet var dramatikken og spenningen. Det falt på en måte igjennom når det var så mye humor involvert.

Selvfølgelig er det mye humor i en film hvor Jack Sparrow har hovedrollen, men jeg følte det manglet en dypere historie. Alt ble veldig overfladisk og antagonisten ble ikke fremstilt som skummel eller truende.

Men bortsett fra dette, så var det på veldig mange måter en underholdene film. Jeg syntes det var veldig spennende med havfruene og deres historie. Det var noe vi ikke hadde sett i POTC filmene før. I tillegg så har man mange av de kjente og kjære karakterene som Jack Sparrow, unnskyld, CAPTAIN Jack Sparrow. Vi fikk også et gjensyn med Gibbs, Captain Barbosa og apekatten.

Historien er bra, men samtidig litt tynn. Uansett så er dette en underholdene film med mye humor :) (Karakter 3/4)

Har du sett filmen? Hva syntes du om den?

I går dro Annica, Kristina, Joachim og jeg for å se Skrik 4 på kino! Vi har sett skrekkfilm på kino før, og jeg kan bekrefte at det er like skremmende hver eneste gang. Samtidig er det veldig bra stemning når du kjenner setene rister fordi guttene på andre siden hopper i stolene sine, og når fjortisjentene skriker så høyt de kan på de skumle partiene.

Hvis du har sett de andre Skrik filmene, så vet du at de består av både humor og sarkasme, samtidig som de skremmer livet av deg. Selve mannen i skrik masken er ikke så skummel når han løper rundt med kniven sin, han ser faktisk ganske teit ut. Men det er de partiene hvor du ikke aner hvor han befinner seg, og at han kan poppe ut når som helst, som gjør at du sitter på stolkanten store deler av filmen.

Denne utgaven av Skrik er intet unntak. Produsentene visste tydligvis at de kom til å bli kritisert for å ha laget enda en remake, og bestemte seg for å disse seg selv før kinofansen fikk muligheten. Under hele filmen beskriver de hvordan et plot i en typisk skrekkfilm er, men siden dette er en remake så spiller de på andre regler.

Skvettefaktoren i denne filmen er veldig høy, og jeg kan ikke engang telle hvor mange ganger jeg hoppet i setet og kløyp Joachim i armen. Filmen handler generelt om Sidney (fra de andre filmene) som kommer tilbake til hjemmbyen sin ti år senere. Hun har skrevet en bok om sine tidligere hendelser, hvor hun mistet alle sine nørmeste venner. Man møter også Gale Riley og mannen hennes, Dewey Riley, fra de tidligere filmene. Det er flere som kan virke mistenksomme i dette plottet, samtidig som man egentlig ikke aner hvem som har returnert som “Ghostface” for å stikke ned alle innbyggerne i Woodsboro. Jeg kan hvertfall love en bakoversveis- avsløring mot slutten.

The most important thing you should know about remakes: don´t fuck with the original!

Alt i alt syntes jeg dette var en underholdene film. Har du i tillegg sett de andre filmene kan du kjenne deg igjen i mye av plottet. De har bevisst valgt å bruke mye fra de første filmene i denne såkalte remaken. Skrik filmene er ikke de beste skrekkfilmene jeg vet om, jeg tror Halloween og The Ring troner her, men de holder en ganske bra standard. Nok til å få karakter 4 av meg :)

Siden jeg har fått mine kjære venninner tilbake fra Oslo, Brighton og Wales, så må vi finne på så mye sprell vi bare kan igjennom påsken!

Så i går dro Annica, Kristina, Christina, Joachim, Espen, Moto og jeg på kino, vi skulle se filmen Sucker Punch! Vi spiste en bedre middag på Peppes, før turen gikk vidre til kinoen i Larvik. Jeg hadde egentlig ikke noen store forventniger til denne filmen, men har hørt en del om den. De andre visste heller ikke helt hva de gikk til…

You either love or hate it. Annica, Moto, Espen og jeg digga den, mens dette var ikke en film for Christina og Kristina. Joachim derimot var ganske nøytral (tror han var mest trøtt). Over til filmen:

Kort fortalt handler den om Baby Doll som mister moren sin og blir overlatt til sin kontrollerende stefar. De ti første minuttene av filmen beskriver forhistorien til Baby Doll, og om hvordan hun beklagligvis ved et uhell klarte å drepe sin egen søster. Denne historien blir fortalt uten dialog med musikk i bakkgrunn og hele sekvensen foregår med nærbilder i slow-motion. Denne effekten syntes jeg var råkul.

Vidre så ser man Baby Doll som blir sendt til et galehus av sin stefar. Her begynner forvirringen: hva er ekte og hva er inni hodet til Baby Doll. Er man på et galehus, på et bordell eller på en battlefield?

Med kule action effekter og en science fiction look over filmen blir mange av scenene ganske så fantastiske. Jenter i korte skjørt med våpen, en film for gutter hvertfall! Jeg likte utseende på filmen. Fargetonene, over-retusjeringen og at til og med krig ser “pent” ut.

Personlig digger jeg overdådige effekter, hvis det er en del av stilen til filmen. Samtidig er det viktig å påpeke at ingenting så “fake” ut, så alt er utført på en veldig profesjonell måte.

Det er litt vanskelig for meg å forklare for mye av hva som skjer i filmen. Man skal bli forvirret og man skal få bakoversveis. Denne filmen er nok ikke for alle, men vil gjette at de fleste gutter i alderen 12 til 30 syntes denne kicker ass. I tillegg kan jo jenter som er spesielt interessert i disse type filmer like denne. Det er Annica og jeg et bevis på!

“Close your eyes. Open your mind. You will be unprepared.”

Min personlige karakter på denne filmen blir nok 4, vel fortjent!

Til å være litt over middels interessert i film, så syntes jeg det er skuffende lite filminnlegg å finne på denne bloggen. Men jeg må jo selvsagt ha noen gode filmer å skrive om (for jeg gidder ikke å bruke energi på å skrive om dårlige filmer). Men hvorfor i all verden har jeg ikke skrevet om “The King´s Speech” enda? Her kommer den hvertfall:

The King´s Speech handler om Kong George VI av Storbritannia. George er bror til tronearving, men dette betyr ikke at han ikke er i søkelyset. Han må gjøre offesielle opptredner og holde taler ved forskjellige arrangementer. Problemet er at George har slitt med stamming hele sitt liv, og dette gjør det vanskelig for han å være en offentlig person. Men han er veldig opptatt av kongelige tradisjoner og en en mann av høy rang.

Han oppsøker flere leger som skal hjelpe han med stamme problemet, men ingenting nytter. Helt til han møter Lionel Logue som bruker litt uortodokse metoder. Da hans bror, Edward, forelsker seg i en amerikanks sosialelite- kvinne, blir han fratatt arven, og George blir konge. Vil han klare å holde “Kongens tale”?

Eileen sier:

Ja, en liten dramatisk beskrivelse her. Men jeg vil bare få frem at dette ikke er en film som handler om kjedelig 2. verdenskrig politikk og kongefamiliens indre interne konflikter. Dette er kun elementer som spiller en bi- rolle, og hovedfokuset er på George sin kamp mot stammingen. Man får et mer personlig forhold til kongen, og man ser en positiv utvikling underveis. Samtidig er det alltid interessant å få et innblikk i den Britiske kongefamilien.

Jeg må jo selvsagt nevne Colin Firth i rollen som Kong George. Han gjør dette på en absolutt fabelaktig måte, og jeg tror ikke jeg sier dette bare fordi jeg elsker han. Men han har virkelig klart å sette seg inn i en rolle hvor man egentlig ikke liker personen, men klarer å få sympati for han. Stammingen kan heller ikke vært lett for Firth, men han klarer å gjøre stammingen til “Geroge sin stamming” og ikke “vanlig stamming man ser på amerikansk TV”.

The King´s Speech vant den gjeveste prisen, beste film, under Oscarutdelingen i år, og etter min mening var dette vel fortjent.

Hvis jeg må kaste terning på denne filmen, vil jeg gi den terningkast 5!